For de av oss som har fulgt utviklingen til kunstig intelligens gjennom de siste årene, er det grunnlag for å bli både imponert og skremt. Kunstig intelligens er i ferd med å bli svært avansert, og teknologiens kontinuerlige fremskritt er i ferd med å utkonkurrere mennesker på stadig flere felt. Roboter har allerede tatt over mye av masseproduksjonen verden over, men suppleringen av kunstig intelligens er mye mer enn masseproduksjon og repeterende oppgaver. Ved å mate programmet med uhorvelig mengder data, samtidig som det programmeres for å stadig plukke opp ny lærdom, har vi i stor grad klart å lage datamaskiner som kan "tenke" selv. Men bør vi være bekymret over utviklingen?

Per dags dato er det veldig få av oss som er genuint bekymret over utviklingen til kunstig intelligens. Noen filosofer og forskere har tegnet et dystert bilde på hva som kan skje hvis vi mister kontrollen over utviklingen, og at datamaskiner plutselig kan ta over styringen og bestemme hvilken retning den skal gå i. Andre er mindre bekymret igjen, og mener at vi vil ha full kontroll over det vi selv konstruerer. Problemet er selvsagt at dette fremdeles er et ubesvart spørsmål, og de fleste er derfor enige om at det er lurt å bruke føre var-prinsippet i den videre utviklingen av kunstig intelligens. Det er også en enorm konkurranse i fremtredende AI-miljøer verden over, som gjør at suksess kan gå på bekostning av sikkerhet. 

I Norge har vi allerede begynt å se spirene av kunstig intelligens. Flere banker har nå byttet ut deler av sin kundeservice, med såkalte service-roboter som kan gi svar på de vanligste spørsmålene bankkunder stiller. Bankene spår allerede nå at kundesentrene slik vi kjenner dem i dag - er forbi, og at flere av de bankansatte vil bli overflødige innen kort tid. Roboten Banki er utviklet av norske Boost AI, og er programmert basert på avanserte algoritmer og fra over 60.000 loggførte spørsmål og svar fra kundesenteret til Sparebank 1 SR-Bank. Dette gjør at Banki er i stand til å tolke spørsmål skrevet både med skrivefeil og på ulike dialekter, men allikevel kunne gi presise og lynraske svar. Hovedfordelene til roboten er at den er operativ hele døgnet og at den kan håndtere et stort antall henvendelser samtidig. Banki ble i utgangspunktet lansert for Sparebank 1 SR-Bank, men flere banker har allerede vist sin interesse, og det er derfor trolig bare begynnelsen på kunstig intelligens innen kundeservice. 

Professor Moshe Vardi innen datavitenskap tror at svært mange av de analytiske og kreative yrkene vil bli erstattet av kunstig intelligens de neste tiårene. Vardi hevdet nylig at vi allerede snart vil kunne oppleve en global arbeidsledighet som overstiger 50 prosent, og at hovedgrunnen skyldes at kunstig intelligens er blitt såpass fremtredende og vil allerede stå klar til å ta over flere jobber. Vardi er ikke alene om disse spådommene, og flere av de største tech-selskapene i Silicon Valley, satser stort på kunstig intelligens. Både Google, Microsoft, IBM og Facebook er eksempler på selskaper som vier store ressurser på utviklingen av kunstig intelligens. Et av eksemplene som viser dette, er Googles satsing på den selvkjørende bilen, som er stappfull av avansert teknologi og kunstig intelligens. Bilen er planlagt lansert i 2020, og vil ifølge Google kunne drastisk redusere farlige trafikksituasjoner og ulykker på veiene. Det er trolig bare et tidsspørsmål før bilen blir en realitet, og mange yrker vil kunne bli overflødige som en konsekvens. Spesielt i USA hvor yrkessjåfører er en fremtredende gruppe, vil man kunne oppleve en massiv arbeidsledighet som følge av den nye utviklingen.

For alle oss andre, vil det enn så lenge være interessant å følge utviklingen litt på avstand, men det er ingen tvil om at vi lever i en revolusjonær tidsalder, teknologisk sett. Fremtiden vil vise om vi klarer å benytte roboter til oppgaver som å skifte vinduer og dører. Ønsker du å lese andre nyheter, så kan du trykke her. Ønsker du å leve en mer minimalistisk livsstil uten tilgang på teknologi, kan du lese mer her.