Martin JørgensenCall of Juarez er støvete, voldsomt og fortsatt full av westernstemning
Call of Juarez er et western-actionspill der du annenhver gang spiller som den unge Billy “Candle” og den hevnlystne predikanten Ray McCall, i en rå fortelling om skyld, flukt og revolverdueller.
Spillet føles fortsatt som en av de mer stemningsfulle western-shooterne fra PC-æraen, før Red Dead Redemption-serien for alvor tok over sjangeren. Her er præriebyer, støvete fjellpass, gamle rifler, bibelvers, jakt til hest og mange øyeblikk der du nesten forventer at Ennio Morricone begynner å spille i bakgrunnen.
Vi testet Call of Juarez på en moderne Windows 11-PC, og selv om spillet naturlig nok bærer preg av alderen, er det fortsatt noe ganske sjarmerende ved den langsommere, mer teatralske western-actionen. Det er ikke et perfekt spill, men det har personlighet – og det er faktisk noe mange nyere skytespill mangler.
To hovedpersoner gir spillet sin særegne rytme
Det mest interessante ved Call of Juarez er at historien fortelles gjennom to svært forskjellige figurer. Billy “Candle” er ung, rask og mer sårbar. Oppdragene hans handler ofte om å snike, klatre, bruke bue og unngå direkte konfrontasjoner. Det kan føles litt ujevnt i dag, men idéen er fortsatt god, fordi tempoet skifter markant.
Ray McCall er derimot spillets tunge revolverpredikant. Når du spiller som Ray, blir Call of Juarez mer direkte: inn gjennom døra, revolvere frem, og så rydde saloonen, gata eller gruveområdet for fiender. Hans sekvenser er klart de mest tilfredsstillende, særlig fordi spillet her treffer følelsen av klassisk western-action best.
Kontrasten mellom Billy og Ray gjør at Call of Juarez ikke bare blir enda en lineær shooter. Det blir en jakt der du både kjenner den flyktendes desperasjon og jegerens fanatiske overbevisning.
Western-stemningen er spillets største styrke
Call of Juarez lykkes særlig godt når det lener seg fullt inn i sin westernidentitet. Revolverduellene, præriebyene, de slitte trebygningene og de dramatiske mellomsekvensene gir spillet en filmatisk kvalitet som fortsatt fungerer overraskende godt.
Grafikken er selvsagt ikke moderne lenger, men miljøene har fortsatt karakter. Det er noe eget ved å ri gjennom støvete landskap, snike seg gjennom fjellområder eller gå nedover en øde gate med hånden klar ved revolveren. Spillet prøver ikke å være realistisk på alle punkt – det prøver å være en spillbar westernfilm, og nettopp derfor er det fortsatt verdt å huske.
Gameplayet svinger mellom sterkt og klossete
Når Call of Juarez fungerer best, er det intenst og atmosfærisk. Skuddduellene har tyngde, Rays våpen føles tilfredsstillende, og oppdragene har ofte en god dramatisk oppbygning.
Men spillet har også sine svakheter. Billys snike- og plattformsekvenser kan virke stive, særlig hvis du kommer direkte fra nyere actionspill. Noen sekvenser krever litt for presise bevegelser, og enkelte oppdrag kan føles som om de kjemper mer mot spillets gamle styring enn mot fiendene.
Det ødelegger ikke opplevelsen, men det er greit å vite på forhånd. Call of Juarez er best når du spiller det for stemningen, historien og westernfølelsen – ikke fordi du forventer moderne, glattpolert FPS-gameplay.
Call of Juarez i dag – fortsatt verdt å spille?
Ja, særlig hvis du liker westernspill, eldre PC-shootere eller bare vil teste et stykke spillhistorie fra før åpen verden-western ble standarden. Call of Juarez er ikke like elegant som de senere spillene i serien, men det har en rå energi og en fortellerstil som fortsatt skiller seg ut.
Det er også et opplagt spill å prøve hvis du allerede har spilt Call of Juarez: Bound in Blood eller Call of Juarez: Gunslinger og gjerne vil se hvor serien begynte. Bare forvent et spill som krever litt tålmodighet, spesielt i de mer snikepregede oppdragene.
Topp 5 tips til Call of Juarez
Ray er sterkest i direkte ildkamper, så spill ham aggressivt. Bruk dekning, men ikke vær redd for å presse fiendene når du har to revolvere klare. Oppdragene hans er ofte spillets mest tilfredsstillende hvis du holder tempoet oppe.
Billy er ikke bygget for store ildkamper. Når du spiller som ham, lønner det seg å undersøke omgivelsene, bruke høydeforskjeller og unngå å bli oppdaget. Det kan virke langsommere, men det passer bedre til hans rolle i historien.
Duellmekanikken krever timing og ro. Følg med på motstanderens bevegelser, og ikke få panikk. Når rytmen sitter i fingrene, blir duellene en av de mest stemningsfulle delene av Call of Juarez.
Call of Juarez er et eldre spill, så bruk et par minutter på grafikkinnstillinger, musefølsomhet og tastaturstyring. Det gjør større forskjell enn du tror, spesielt i snikescener og presisjonsskyting.
Call of Juarez viser alderen sin, men stemningen holder. Går du inn med forventning om en rå, lineær westernfortelling med skiftende tempo, får du langt mer ut av opplevelsen.
Et eldre westernspill med mer sjel enn perfeksjon
Call of Juarez er ikke det mest polerte skytespillet du kan installere i dag, men det er fortsatt et interessant westernspill med en tydelig identitet. Det veksler mellom sniking, revolveraction, rideturer og dramatiske mellomsekvenser, og selv når gameplayet halter litt, er stemningen sterk nok til å bære opplevelsen videre.
For nye spillere er det særlig verdt å prøve hvis du vil oppleve et mer lineært og historiedrevet westernspill. For nostalgikere er det et gjensyn med en tid da PC-shootere turte å være litt mer særegne i både tempo og struktur.
