Last ned Twelve Minutes på denne siden
12 Minutes (eller Tolv minutter, som spillet heter på dansk) er en fortelling – en historie som utspiller seg i et spillmedium. Spillet starter i førstepersons kameravinkel – den mannlige karakteren du spiller, ser på seg selv i den metalliske refleksjonen i heisen han står i.
Deretter går han ut, og kameraet skifter til et fugleperspektiv som ser ned på mannen ovenfra. Du låser opp døren til boligen din og får et kyss av kjæresten din, som har gjort maten klar til dere.
Det dere ennå ikke vet, er at innen 12 minutter kommer du til å dø; kvelt av en mystisk politibetjent som har banket på døren. I det øyeblikket øynene dine lukkes, åpner de seg igjen, hvorpå kjæresten din kommer ut av baderomsdøren og gir deg et kyss; maten er klar – og om litt banker det på døren igjen.
En historie som gjentar seg – på godt og vondt
Historien i seg selv er ikke akkurat banebrytende – faktisk minner plottet mye om den kjente filmen Groundhog Day (filmen heter ‘En ny dag truer’ på dansk), hvor en journalist også våkner opp til den samme dagen igjen og igjen.
Som antydet ovenfor, er dette spillets premiss.
Forkledd som et point-and-click eventyrspill får du her en thriller som leker med følelsene dine og får deg til å tvile på alt du vet – både i og utenfor spillet.
Lær av feilene dine – eller dø igjen
Når du har spilt gjennom tidssekvensen én gang, lærer du noe om hvordan historien henger sammen – du kan også finne spor i leiligheten som du kan plukke opp og bruke via spillets klikk-og-dra-grensesnitt.
Et lite tips fra oss er å huske å følge med på bildene i leiligheten, da de symboliserer noen av endringene som kommer i historien etter hvert som den utspiller seg.
Spillet har fått en del harde anmeldelser, noe som kan skyldes at folk ble grepet av hypen uten å ta seg tid til å sette seg inn i den psykologiske terroren og omveltningen som spillet byr på.
Repetisjon leder fort til frustrasjon
En annen negativ note ved spillet er repetisjonen. Det er selvfølgelig en stor del av opplevelsen, som også gjør spillet spesielt. Men du kan raskt sette deg fast i den samme loopen om og om igjen hvis du ikke bruker tiden effektivt – og det kan bli frustrerende i lengden.
Til syvende og sist handler det om å fokusere på all informasjonen du finner, og å bruke den på riktig måte, slik at du ender opp med et godt sluttresultat.
Fantastisk stemmeskuespill, et uhyggelig perspektiv og pen grafikk
Til tross for spillets repetitive natur er det også deler av spillet som overrasker, selv om du opplever det samme gjentatte ganger.
Et av disse elementene er stemmene bak hovedfigurene. På spillets hjemmeside er stemmene kreditert til noen av de virkelig store, moderne Hollywood-stjernene: “James McAvoy, Daisy Ridley and Willem Dafoe”, står det.
James McAvoy er blant annet kjent fra filmer som X-Men, hvor han spiller den unge professor Charles Xavier, og fra den populære thrilleren ‘Split’ og oppfølgeren ‘Glass’, hvor han spiller en person med personlighetsforstyrrelse som får ham til å skifte mellom ulike personligheter, blant annet et barn og den rolige eldre kvinnen Patricia.
Daisy Ridley er i disse tider nok mest kjent for rollen som Rey i de moderne Star Wars-filmene, som hun har fått mye ros for.
Willem Dafoe er et navn som klinger dypt i Hollywood, da han har spilt i mange populære filmer. De fleste vil nok kjenne ham fra rollen som Spider-Mans fiende, Green Goblin, i 2002-versjonen med Tobey Maguire i rollen som Spider-Man.
Takket være disse skuespillernes solide erfaring er det mye følelser og praktisk kunnskap som blir implementert i stemmebruken deres. Til tross for spillets abstrakte premiss og til tider litt enkle grafiske uttrykk (særlig siden det ikke er mye variasjon i lokasjon), er stemmene virkelig med på å avrunde historien – og selge den som den opplevelsen det faktisk er.
Du får mye for pengene – men er det verdt det?
Spillet er en helt spesiell opplevelse – og det har en rekke øyeblikk der alt du tror du vet om situasjonen blir snudd fullstendig på hodet. Repeterende spill er for mange et no-go, fordi de raskt kan virke kjedelige.
Men i 12 Minutes kan du faktisk komme deg gjennom det meste relativt raskt, hvis du bare lytter til hva som blir sagt og tar det rolig. Jo mer hektisk du gjør spillet selv, desto flere feil vil du sannsynligvis ende opp med å begå. Og jo flere ganger starter dagen din på nytt.
Hvis du kan se bort fra de loopene som gjentar seg, der du ikke føler at du lærer noe nytt, men i stedet velger å se spillet som en psykologisk thriller, ala en film, så kan du få noen utrolig spennende opplevelser med Twelve Minutes.
Andre spill som ligner
Hvis du ikke kan få nok av spill som leker med tid og bruker gjentakelser som et spillelement, har vi det helt rette spillet for deg. Deathloop er et spill som ble utgitt høsten 2021 og som tilbød en helt særegen opplevelse med sitt integrerte dødsloop som et av hovedelementene i gameplayet.
Der du i Twelve Minutes må tenke taktisk klokt på grunn av begrensede forsvarsmuligheter, har du i Deathloop mulighet til å slå tilbake, så å si, med alle hjelpemidler du kan forestille deg. Du får en rekke skytevåpen og til og med magiske krefter som du kan bruke til å bekjempe fiendene på øya, som alle prøver å drepe deg: igjen og igjen.
Konklusjon
Spillet er, generelt sett, en kul opplevelse, med en veldig merkelig historie som det er vanskelig å få helt taket på før mot slutten.
Grafikken er overraskende pen, men kan virke enkel til tider på grunn av fugleperspektivet. Spillet kjører faktisk jevnt fra start til slutt.
Til tross for spillets repetitive natur er det fortsatt snakk om et spill hvor det er kjælet for detaljene, spesielt når man lytter til skuespillernes levering av replikkene sine. På dette området er det med andre ord ikke spart på noe.
Ikke lytt til hypen eller de negative anmeldelsene alene; men vei disse opp mot hverandre og finn ut om dette uhyggelige og mystiske spillet kan være noe for deg.
Vi hadde i hvert fall moro med å prøve å løse spillets mordgåte.
