Noen av de viktigste filene på datamaskinen i dag, er DLL-filer, BIN-filer og DMG-filer. Vi på Download Central.no har laget en forklaring til hver av filtypene, som beskriver hva de egentlig gjør. Samtidig setter vi fokus på hva som kan gå galt i bruken av disse filene. F.eks. kan DLL-filer gjøre datamaskinen din langsom og få den til å stenge av, dersom samme DLL-fil brukes av flere forskjellige programmer. Sjekk at datamaskinen din fungerer optimalt med dette programmet, som tilbyr en gratis systemskanning. DLL-filer: Kjører programmene dine . DLL-filer er dynamisk-link-bibilotekfiler (også kalt "dynamisk link library"-filer) og er en integrert del av Microsoft Windows og den programvaren som kjører på Windows-plattformen. DLL-filer er delt mellom en rekke forskjellige programtillegg. Hver DLL er et lite bilde av en programvarekode, som inneholder instruksjoner og verktøy til å drive en bestemt maskinvareenhet. I bredere sammenheng har Microsoft dynamiske link-bibliotek-filer også ekstensjonen. Ocx (dette når filer inneholder ActiveX-objekter), eller DRV for eldre systemdrivere. De vanligste problemene som du kommer til å møte med hensyn til DLL-filer, er at de simpelt hen ikke finnes. F.eks. når du kobler en ny maskinvaredel til PC-en din og du får en feilmelding som sier noe slikt som: "DLL-fil WXYZ.DLL mangler: Installer den nå". Dette betyr at datamaskinen din ikke kan finne driveren forbundet med den nye maskinvaren, fordi den ikke var forhåndsinstallert med operativsystemet ditt, og du har heller ikke installert den enten fra en CD som fulgte med produktet eller ved å laste en ned fra produsentens hjemmeside. Som alle andre datamaskinkoder, så kan også DLL-filer inneholde feil og dermed skape konflikter med annen programvare. Der en .DLL med feil kjøres, kan dette medføre en langsommere datamaskin eller at datamaskinen ganske enkelt stenger seg av. For å unngå disse feilene er det viktig alltid å ha de nyeste DLL-filer, som også f.eks. legger til funksjoner eller tilgodeser oppdaterte ActiveX-komponenter. Imidlertid deler moderne datamaskiner programvarekomponenter og dette skaper trusler, så vel som muligheter - derav også navnet "DLL-helvete". Dette kan nemlig medføre DLL-problemer, pga uforenelighet av en gitt DLL-fil med forskjellig programvare. Dette betyr med andre ord at en forespørsel kan bruk en versjon av en DLL-fil, mens et annet program kan overskrive denne versjonen med en annen (og eldre) versjon av samme DLL. Dette lager selvfølgelig ofte problemer for den eldre forespørselen. I tillegg til dette kan "DLL-helvete" forårsaket av feilaktige poster i registreringsdatabasen, som peker på feil DLL. Som avsluttende bemerkning er det usannsynlig at du noensinne må være nødt til å åpne eller redigere DLL-filer (med mindre du er utvikler). Husk også at virus som er skjult i eller maskert som en DLL-fil kan infisere PC-en din, så du må være forsiktig med å laste dem ned fra Internett eller lagre dem fra e-poster, med mindre du er sikker på at den er ren. BIN-filer: Programvarens uunnværlige arbeidshest . BIN-filtypenavnet identifiserer binære filer. Disse er listet på en rekke forskjellige hjemmesider, som forbundet med en rekke forskjellige programmer, herunder AVG (til oppdatering av programmet), CDR Win CD (til bildefiler), Micrografx Designer 7 og TenCore. Linux-operativsystemet bruker også .BIN-filer, for å kunne identifisere kjørbare filer, mens .BIN-filer identifiserer MacBinary II-arkivfiler på Apple-datamaskiner. Som du sikkert allerede vet, er det binære nummereringssystemet et system hvor numre representeres som ettall (1) eller null (0). F.eks. vil tallet 8 uttrykkes som "1000" og tallet 14 som "1110" Disse individuelle binære opplysningene (dvs. ettall eller null) kalles bits, mens binære filer generelt betegnes som en rekke av 8 bit-sekvenser, som kalles bytes. Så grunnleggende er altså en binær fil en binær representasjon av en rekke heksadesimale tall mellom 0 og 256. Presis hva denne tallrekken egentlig betyr, er noe som kun den programvaren som er designet til enten å lage eller lese disse filene kan fortelle om. Med henblikk på dette kan noen binære filer oppfattes som "metadata" (bokstavelig talt "data om data") eller du kan tenke på det som "instruksjoner om hvordan forskjellige data leses"), mens andre filer ikke har inkludert noen metadata og derfor kalles for flate binære filer. Innholdet som finnes i disse binære filene kan identifisere en rekke forskjellige medier, herunder bilder, lydinnhold, formatert tekst og kompilerte edb-programmer (også kalt binære filer eller objekter). Poenget er at forskjellige tilleggsprogrammer vil lese de samme heksadesimale tall og se forskjellige ting: kanskje farger, hvis det leses fra en bildefremviser, noter fra en musikkavspiller eller ASCII-symboler fra et tekstbehandlingsprogram. Hvis du prøver å åpne en . BIN-fil med et tekstbehandlingsprogram, vil rekkefølgen av (tilfeldige) tegn ikke vise det underliggende innholdet av den tekstfilen, men i stedet vise de tegnene som tekstbehandlingsprogrammet mener det er riktig å vise. Poenget i alt dette er, at binære filer er uhyre verdifulle arbeidshester for teknologiindustrien, men med mindre du har den riktige programvaren er de nesten fullstendig uleselige. DMG-filer: Bilder av Apples Mac-programvare For å unngå tvil, vil vi starte med å gjøre klart at .DMG-filer ikke er egentlige "bilder" av Apple Mac-programvare. DMG-filtypen identifiserer Macintosh OS X (dvs. den nyeste versjonen av Mac-operativsystemet) disk-bildefiler. I forbindelse med IT og datamaskinprogramvare betyr setningen "diskbilde" noe helt annet enn hva vi ellers kunne tro. Det høres jo ut som det kunne være et fotografi av en disk, eller et ikon som illustrerer en disk. I denne sammenhengen betyr "diskbilder" kopi av programvare og sikkerhetskopier av harddisken. Den tradisjonelle kopieringen av en CD, DVD, harddisk eller andre medier ville kreve at datamaskinen leste filstrukturen i mediene og kopierte det hele til et annet sted. Dette virker dog kun dersom PC-en har adgang til alle disse filene og PC-en din vil ikke (eller i det minste ikke enkelt) kunne få lov til å kopiere filer som er beskyttet og krypterte, eller som på annen måte ikke er begrenset til å bli lest av systemet (slik som innholdet på oppstartsdisker). Diskavbildningsprogramvare har en annen tilnærming til kopieringen, i den den lager dubletter av de opplysningene som faktisk finnes på CD-er, DVD-er og andre medier - direkte. Ved å kopiere av de enkelte bitsene fra kilden, kan diskavbildningsprogramvare lage en nøyaktig kopi av det opprinnelige innholdet. Det finnes en rekke bruksområder for disse nøyaktige kopiene. I begynnelsen ble teknologien kun brukt til å lage sikkerhetskopi av harddisken eller til å lage en klone av en diskett, CD eller DVD. Men i dag er det en populær metode til å lage fullstendige systemsikkerhetskopier, som gjør det mulig for systemadministrator å gjenopprette en skadet datamaskin ved bruk av avtrykket fra en tidligere konfigurasjon av den aktuelle PC-en. Likeledes kan teknikken brukes i moderne virksomheter, hvor et er et stort antall identisk konfigurerte PC-er. Her ønsker systemadministrator ikke å installere den samme programvaren på hver enkelt datamaskin, hver eneste gang. I stedet installeres det korrekt på én datamaskin og deretter klones innholdet på datamaskinen (dvs. det lages et bilde av harddisken) for så å kopiere det til hver ny PC som har bruk for denne konfigurasjonen (også kalt ghosting). Selve DMG-filene er spesifikke for Apples tilnærming til diskavbildningsteknologi, og filene aksepteres kun av Apple-datamaskiner og Apple-programvare. Apple bruker DMG-filer til distribusjon av programvare over Internett, da de tilbyr supplerende, nyttige funksjoner som passordbeskyttelse og datakomprimering. Når de åpnes vil Apple-filhåndteringen (kalt Finder) vise filen som en ekstra harddisk på systemet. Sjekk at datamaskinen din kjører optimalt med SpeedUpMyPC, som gir deg en gratis systemskanning.